5c) Norsk

Norsk - Hans Olav Lien

{126/01}
FRISO THÉR KÉNING WÉR OVER.A FLATE.
HÉDE EN SVN AND EN TOGHATER TUS
SA BJUSTRE FRES
AS JEF HJA PAS UT FRYA.S LAND WÉI KVMEN WÉREN
AND SA WONDER SKÉN AS NIMMAN MOCHT HUGJA.
 
Friso, som var konge over flåten,
hadde en sønn og ei datter hjemme,
så veldig lyse
som om de nettopp var kommet fra Frøyasland,
og så underskjønne som ingen kan huske.

THJV HROP THÉRVR GVNG WR ALLE KRÉKA.LANDA
AND KÉM IN THA ARA FON DEMÉTRIUS.
DEMÉTRIUS WÉRE WL AND VNSÉD.LIK
AND HI THOGTE THAT.IM ELLA FRY STVNDE.
 
Ryktet om dette gikk over hele Krekaland,
og kom i ørene til Dêmêtrius.
Dêmêtrius var råtten og usedelig,
og han trodde alt sto ham fritt.
 
HI LÉT THIU TOGHATER AVBÉR SKAKJA.
THJU MODER NE THVRADE HJRA JOI NAVT WACHTJA.
JOI NOMAHT THA STJURAR WIVA HJRA MANA.
THAT IS BLIDESKIP.
 
Han lot dattera åpenlyst bortføre.
Mora torde ikke vente på sin ’Joi’. –
’Joi’ kaller styrmennenes koner sine menn –
det vil si ’glede’.
 
AK SEGZATH HJA SWÉT.HIRTE.
THA STJURAR HÉTON HJRA WIVA TRAST.
AND FRO JEFTA FROW 
THAT IS FRU AK FRO.LIK.
THAT IS ÉLIK AN FRU.
 
De sier også ’swêthirte’ [sweetheart].
Styrmennene kaller sine koner ’trâst’ [trøst],
og ’fro’ eller ’frow’ [fryd] –
det vil si ’fryd’; også frolik [’frydefull’] –
det er lik ‘fryd’.

THRVCHDAM HJU HJRA MAN NAVT WACHTJA THURADE.
GVNG HJU MITH HJRA SVNE 
NÉI DÉMÉTRIUS AND BAD
HI SKOLDE HJA HJRA TOGHATER WITHER JÉVA.
 
Ettersom hun ikke torde vente på sin mann,
gikk hun med sin sønn 
til Dêmêtrius og ba
(om at) han skulle gi henne si datter tilbake.
 
MEN AS DEMÉTRIUS HIRA SVN SA.
LÉT.ER THAM NÉI SINRA HOVE FOR A.
AND DÉDE ALÉN MITH HIM
AS.ER MITH THAMHIS SUSTER DÉN HÉDE.
 
Men da Dêmêtrius så sønnen hennes,
lot han ham føre til palasset sitt,
og gjorde bare med ham
som han hadde gjort med hans søster.

ANDA MODER SAND HI EN BUDA GOLD.
THACH HJU STIRT.ET IN SÉ.
AS HJU T.US KÉM
WARTH HJU WAN.SINNICH.
ALLERWÉIKES RUN HJU WRA STRÉTE
 
Til mora sendte han en pose gull,
men hun slang den i sjøen.
Da hun kom hjem
var hun vanvittig.
Overalt løp hun rundt i gatene:

N.AST MIN KINDAR NAVT SJAN.
O WACH.
LÉT.IK TO JOW SKUL SÉKA.
WAND MIN JOI WIL MI DÉJA
FOR THA.K SINA KINDAR WÉI.BROCH HAV. {127}
 
”Har dere ikke sett ungene mine?
Å ve!
La meg søke skjul hos dere,
for min Joi vil drepe meg
for at jeg har brakt vekk ungene hans!”

THA DEMÉTRIUS FORNOM
THAT FRISO TO HONK WÉRE.
SAND.I EN BODJA TO HIM SEGZANDE
THAT HI SINA BERN TO HIM NOMEN HÉDE
WMBERA TO FORA TO.N HAGE STAT.
VMBE TO LANJA HIM TOFARA SINA THJANESTA.
 
Da Dêmêtrius hørte
at Friso var hjemme,
sendte han et bud til ham som sa
at han hadde tatt barna til seg
for å føre dem til en høy stand,
for å belønne ham for hans tjenester.

MEN FRISO THÉR STOLTE AND HERD.FOCHTICH WÉRE
SAND EN BODJA MITH.EN BRÉVE NÉI SINUM BERN THA.
THÉR IN MANDER HI HJAM
HJA SKOLDE DEMÉTRIUS TO WILLA WÉSA
VRMITHIS THAM HJARA LUK JÉRDE.
 
Men Friso, som var stolt og ufølsom,
sendte et bud med et brev til barna sine.
I det mante han dem (til at)
de skulle være til Dêmêtrius’ lyst [egtl. vilje],
siden de begjærte sin lykke.

THACH THENE BODJA HÉDE 
JETA.N ORA BRÉVE MITH FENIN.
THÉRMÉI BIFAL.ER
HJA SKOLDE THAT INNIMMA
HWAND SÉID.ER.

Men budet hadde 
enda et annet brev – med gift.
I det befalte han
at de skulle innta den.
”For”, sa han,

VNWILLING.LIK IS THIN LIF BIWLLAD.
THAT NE SKIL JOW NAVT TO RÉKNED NI WRDE.
THACH SAHWERSA JOW JOWE SÉLE BIWLLATH
SA NE SKIL JOW NIMMERTHE TO WAL.HALLA NE KVMA.

”deres legemer er ufrivillig besudlet –
det skal dere ikke bli tilregnet.
Men hvis dere besudler deres sjeler,
så skal dere aldri komme til Walhâlla [Valhall].

JOW SÉLE SKIL THAN OVER JRTHA OMME.WARA.
SVNDER A THET LJUCHT SJA TO MVGANDE.
LIK THA FLARA.MUSA AND NACHT.ULA
SKILSTV ALRA DYSTIK IN THINA HOLA SKULA.
 
Din sjel vil da fare omkring over Jrða
uten å kunne se lyset.
Lik flaggermusene og nattuglene
skal du alle dine dager skjule deg i dine huler
 
THES NACHT.IS UTKVMA.
THEN VP VSA GRAVA GRAJA AND HULA.
THAHWILA FRYA HJRA HAVED FON JOW OFWENDA MOT.

og komme ut om natta;
så gråte og ule på våre graver,
mens Frøya må vende sitt hode bort fra dere.”

THA BERN DÉDE LIK.RA BIFALEN WARTH.
DEMÉTRIUS LÉT RA LIKKA IN SÉ WERPA
AND TO THA MANNISKA WRDE SÉID
THAT HJA FLJUCHT WÉRON.
 
Barna gjorde slik de ble befalt.
Dêmêtrius lot deres lik bli kastet i sjøen,
og til menneskene ble det sagt
at de var flyktet.

NW WILDE FRISO 
MITH ALLE MAN NÉI FRYA.S LAND FARA.
THÉR.I ÉR WÉST HÉDE.
MEN THA MÉST NILDE THAT NAVT NE DVA.
 
Nå ville Friso
fare med alle mann til Frøyasland,
der han før hadde vært.
Men de fleste ville ikke gjøre det.
 
NW GVNG FRISO TO
AND SKAT THET THORP MITH.A {128}
KÉNINGLIKA FAR.RÉD.SKURUM ANDA BROND.
 
Nå gikk Friso til verks
og skjøt landsbyen med de
kongelige forrådsskurene i brann.

HJUD NE KV NI THVRADE NINMAN NE BILIWA.
AND ALLE WÉRON BLIDE
THAT HJA BUTA WÉRE.
BIHALVA WIF AND BERN HÉDON WI ELLA ABEFTA LÉTEN.
THACH WI WÉRON TO LÉDEN
MITH LIFTOCHTUM AND ORLOCH.TUCH.
 
Nå kunne eller torde ingen å bli værende,
og alle var glade
for at de var ute.
Foruten koner og barn hadde vi latt alt tilbake,
men vi var lastet
med livsnødvendigheter og krigmateriell.

FRISO NÉDE NACH NÉN FRÉTHE.
THA WI BI THÉRE ALDA HAVE KÉMON
GVNG.ER MITH SINA DRISTA LJUDUM TO
AND SKAT VNWARLINGA THA BROND INNA SKÉPA
THÉR.I MITH SINA PILUM BIGANA KV.
 
Friso hadde ennå ingen fred.
Da vi kom til den gamle havna
gikk han til verks med sine modige folk,
og skjøt uventet brann i de skipene
som han kunne nå med pilene sine.

AFTER SEX DÉGUM
SAGON WI THA ORLOCH.FLATE FON DEMÉTRIUS.
VP VS TO KVMA.
FRISO BIFAL VS.
WI MOSTON THA LITHSTE SKÉPA AFTER HADE.
IN ÉNE BRÉDE LINE.
THA STORA MITH WIF AND BERN FARUT.
 
Etter seks dager
så vi orlogsflåten til Dêmêtrius
komme opp mot oss.
Friso befalte oss
at vi måtte holde de små skipene akterut
i ei brei linje,
de store med koner og barn forut.

FORTH BAD.ER
WI SKOLDON THA KRAN.BOGA FON FOR NIMMA
AND ANDA AFTE STÉWENE FASTIGJA.
HWAND SÉID.ER
 
Videre ba han om at
vi skulle ta tranebuene [armbrøstene] fra forut
og feste i akterstavnen.
”For”, sa han,
 
WI ACHON AL FLJUCHTANDE TO FJUCHTANE.
NIM MAN NE MÉI HIM FORMÉTA
VMB.EN ENKELDERA FJAND TO FORFOLGJANDE.
ALSA SÉID.ER 
IS MIN BISLUT.
 
”vi akter å kjempe i flukt.
Ingen må våge
å forfølge en eneste fiende.”
”Slik”, sa han, 
”er min beslutning”.

THAHWILA WI THÉRMITHA AL DVANDE WÉRON
KÉM WIND VS VPPA KOP.
TO THÉRA LAFA AND THÉRA WIVA SKRIK.
 
Mens vi var travle med det,
kom vinden oss for baugen –
til de feiges og kvinnenes skrekk.
 
THRVCHDAN WI NÉNE SLAVONA NAVT NÉDE
AS THÉRA THÉR VS BI AJN WILLA FOLGAN WÉRE.
WI NE MACHTON HJA THUS 
NAVT THRUCH ROJA NI VNTKVMA.
 
Fordi vi ikke hadde andre slaver
enn dem som fulgte oss av egen vilje,
kunne vi således 
ikke unnslippe dem ved å ro.

MEN WR.ALDA WISTE WEL
HWÉRVMB.ER SA DÉDE.
AND FRISO {129} THÉR.ET FATA.
LÉT THA BARN.PILA RING INNA KRAN.BOGA LIDSA.
 
Men Wralda visste godt
hvorfor han gjorde slik;
og Friso, som fattet det,
lot brannpilene straks legges i tranebuene.
 
TO LIK BAD.ER 
THAT NIM MAN SKIATA NE MACHTE
ÉR HY SKATEN HÉDE.
FORTH SÉID.ER THAT WI ALLE 
NÉI THAT MIDLOSTE SKIP SKIATA MOSTE.
 
Likeledes ba han
om at ingen måtte skyte
før han hadde skutt.
Videre sa han at vi alle
måtte skyte mot det midterste skipet.
 
IS THAT DOL GOD BIRACHT SÉID.ER
SA SKILUN THA ORA HIM TO HELPANE KVMA
AND THAN MOT ALREK SKIATA
SA.R A ALDERBESTA MÉI.
 
”Er målet godt anbrakt”, sa han,
”da vil de andre komme ham til hjelp,
og da må enhver skyte
som aller best han kan.”

AS WI NW ARHALF KETTENG FON RA OF WÉRE
BIGOSTON THA PHONISIAR TO SKIATA.
MEN FRISO N.ANDERE NAVT
BIFARA THA EROSTE PIL DEL FALDE
A SEX FADEMA FON SIN SKIP.
 
Da vi nå var halvannen kjetting fra dem,
begynte fønikerne å skyte.
Men Friso svarte ikke
før den første pila hadde falt ned
seks favner [ca. 10 meter] fra skipet hans.

NW SKAT.ER.
THA ORA FOLGADE
THET LIKTE EN FJUR.RÉIN
AND THRVCHDAM VSA PILA MITH WIND MÉI GVNGON
BILÉVON HJA ALLE AN BROND
AND NAKADA SELVA THA THRIDDE LAGE.
 
Nå skjøt han –
de andre fulgte (etter).
Det liknet et ildregn,
og fordi våre piler også gikk med vinden,
ble de alle (satt) i brann
og (det) nådde selv det tredje laget.

ALLERA MANNELIK GIRADON AND JUWGADE.
MEN THA KRÉTA VSAR WITHERLAGUM WÉRON SA HERDE
THET.ET VS THET HIRTE BINÉPEN WARTH.
AS FRISO MÉNDE THAT ET TO KOSTE.
LÉT.ER OFHALDA 
AND WI SPODE HINNE.
 
Alle fløytet og jublet. 
Men skrikene til våre motstandere var så sterke
at hjertene våre krympet seg.
Da Friso mente at det kunne være nok,
lot han holde opp,
og vi hastet av sted.

THACH NÉI THAT WI TWA DÉGA FORTH PILATH HÉDE
KÉM THÉR EN ORE FLATE ANT SJOCHT.
FON THRITTICH SKÉPUN
THÉR VS STÉDIS IN WNNE.
 
Men etter at vi hadde pilt videre i to dager,
kom det en annen flåte innen sikt –
på tretti skip,
som stadig innhentet oss.

FRISO LÉT VS WITHER RÉD MAKJA.
MEN THA OTHERA SANDON 
EN LICHTE SNAKA FVL ROJAR FORUT.
THA BODON THÉRA BADON UT ALE RA NOMA
JEF HJA MITH FARA MACHTE.
HJA WÉRON JOHNJAR.
 
Friso lot oss gjøre klar igjen.
Men de andre sendte ut
en lett slupp full av roere.
Budene deres ba på vegne av alle
om de kunne seile med (oss).
De var jonere.

THRVCH DEMÉTRIUS WÉRON HJA WALDANTLIK
NÉI THERE {130} ALDA HAVE SKIKAD.
THÉR HÉDON HJA FON THÉRE KÉSE HÉRAD
AND NW HÉDON HJA THET STOLTA SWÉRD ANTJAN
AND WÉRON VS FOLGJAD.
 
De var sendt av Demêtrius med makt
til den gamle havna.
Der hadde de hørt om trefningen,
og nå hadde de iført seg det stolte sverd [‘tatt mot til seg’]
og fulgt (etter) oss.

FRISO THÉR FUL MITHA JOHNJAR FAREN HÉDE
SÉIDE JA
MEN WICH.HIRTE VSA KÉNING 
SÉIDE NÉ.
THA JOHNJAR SEND AFGODA THJANJAR
SÉID.ER.
IK SELVA HAV HÉRAD.
HO HJA THI AN HROPTE.

Friso, som hadde seilt mye med jonerne,
sa: ”Ja”.
Men Wichhirte, kongen vår,
sa: ”Nei”.
”Jonerne er avgudstjenere”,
sa han,
”jeg har selv hørt
hvordan de påkaller dem”.

FRISO SÉIDE
THET KVMATH THRVCH THA WANDEL
MITH THA AFTA KRÉKALANDAR.
THAT HAV IK VAKEN SELVA DÉN.
THACH BEN IK ALSA HERDE FRYAS
AS THA FINSTE FON JOW.
 
Friso sa:
”Det kommer av byttehandelen
med de ekte krekalenderne.
Det har jeg ofte gjort selv,
likevel er jeg likeså sterkt friser
som den fineste av dere.”
 
FRISO WÉRE THENE MAN
THÉR VS TO FRYASLAND WISA MOSTE.
THUS GVNGON THA JOHNJAR MITH.
AK LIKTET NÉI WRALDA.S HÉI.
 
Friso var den mannen
som skulle vise oss til Frøyasland,
så jonerne dro med –
og det syntes (å ha vært) etter Wraldas ånd,
 
HWAND ÉR THRJA MONATHA OM HLAPEN WÉRON.
GVNGON WI ALLINGEN BRITANNJA
AND THRJA DÉGA LÉTER
MACHTON WI HO.N SÉEN HROPA.

for før tre måneder var forløpt
seilte vi langs Brittanja;
og tre dager seinere
kunne vi rope ”Hvilken velsignelse!”